Viser arkivet for januar, 2011

Mer utsatt enn andre barn

Frambu:
Barn med funksjonshemning har større risiko for psykisk uhelse enn andre barn. Det går frem av en svensk undersøkelse som nylig ble presentert på en konferanse om helsefremmende tiltak for barn med funksjohshemninger.

I den nasjonale kartleggingen av alle elever i sjette og niende klasse i Sverige svarer 12 prosent av sjetteklassingene og 17 prosent av niendeklassingene at de har funksjonshemning eller kronisk sykdom. Disse elevene rapporterer opptil dobbelt så høy forekomst av psykosomatiske symptomer som hodepine og nedstemthet som elever uten funksjonshemning. Dobbelt så mange elever med funksjonshemninger svarer også at de mistrives med livet sitt akkurat nå sammenliknet med andre elever (henholdsvis 13 og 6 prosent).

Kartleggingen bekrefter bildet av at barn med funksjonshemning har en økt risiko for uhlese, noe som kan føre til både mislykkede skoleprestasjoner og psykisk uhelse. Men det trenger ikke nødvendigvis være funksjonshemningen som er årsak til dette. Mye kan skyldes utenforliggende faktorer det er mulig å påvirke og endre. Derfor er generelle forebyggende tiltak viktig for alle – også for elever med funksjonshemning eller kronisk sykdom, mener utrederne.

Les mer hos Statens Folkhälsoinstitut i Sverige.

Små Steg – en introduksjon til ABA

For å hjelpe barn med en autismespektertilstand

Vi introduserer Små Steg pakken – et opplysnings- og opplæringsverktøy laget for å vise nytten av anvendt atferdsanalyse (ABA). Pakken er et trenings- og utviklingsredskap for foreldre og profesjonelle som arbeider med barn med en autismespektertilstand.

Materialet vil gi deg informasjon om ABA og vise hvordan anvendt atferdsanalyse kan brukes for å hjelpe barn med en autismespektertilstand. Denne pakken er nytting og lærerik og vil være en hjelp til å forstå ABA som en effektiv intervensjon for barn med autisme. Vi anbefaler at kvalifiserte atferdsanalytikere veileder ved atferdsanalytiske intervensjoner

ABA-treningskpakken inneholder et innføringshefte med tilleggsmateriell i form av:

• En DVD med videoklipp som viser reell trening med barn
der ABA-prinsippene demonstreres
• En CD-ROM med ressurser som kan skrives ut.
• En notisbok og penn for å notere fremgang.
• Og en Små Steg stressleke til bruk når situasjonen krever
et nytt grep.

For mer informasjon
kontakt HiAk, avdeling for atferdsvitenskap,
Postboks 423, 2001 Lillestrøm. Tlf.: 64 84 90 00
www.hiak.no

En beskrivelse av Små Steg – en introduksjon til anvendt atferdsanalyse.

Introduksjon

Små Steg er en introduksjonspakke til anvendt atferdsanalyse som er rettet mot foreldre til barn med autismespektertilstander (ASD). Små Steg er produsert av en foreldregruppe i Nord-Irland (PEAT – Parent’s Education as Autism Therapists). Pakken består av et hefte med introduksjonstekst til anvendt atferdsanalyse (ABA), en DVD med filmklipp som viser bruk av atferdsanalytiske prinsipper i praksis, en CD-ROM med diverse skjema og opplæringsmateriell for utskrift, og en praktisk notatblokk for datainnsamling. Foreldregruppa har hatt profesjonell bistand i utformingen av materiell og filmklipp, og pakken presenteres i en eske med flott design og fargevalg. I heftet med introduksjonstekst fremstilles anvendt atferdsanalyse som praktisk anvendelse av vitenskapen atferdsanalyse, og det fremholdes at denne vitenskapelige tilnærmingen påviselig bidrar til viktig bedring av situasjonen for barn med ASD og deres familie. Målet med Små Steg er at foreldre kan forstå ASD bedre, forstå sitt barn bedre, og forstå hvordan atferd kan endres gjennom bruk av atferdsanalytiske prinsipper og prosedyrer.

Multimedia

DVD platen inneholder fire moduler i atferdsanalyse og tre andre moduler som introduksjon, foreldres historier, introduksjon til anvendt atferdsanalyse, og informasjon om utredning og diagnostisering av ASD.

Foreldres historier
Denne delen består av historier fra fire foreldre til barn med diagnosen ASD, i tillegg til et intervju med en støttepedagog som arbeider med barn med diagnosen ASD. I hver foreldrehistorie blir vanskene med å få stilt en ASD diagnose og vanskene med å forholde seg til en slik diagnose omtalt. I tillegg beskrives den påfølgende kampen for å sikre passende opplæring samtidig som de ofte må forholde seg til barnets utfordrende atferd. Foreldre forteller om den positive innflytelsen som ABA har hatt på barnets, og ikke minst familiens, liv – dette illustreres med videoklipp av barnet og familien hjemme og i andre sammenhenger. Denne delen er viktig for foreldre, spesielt de som ikke er kjent med ABA fra før eller som nettopp har fått en ASD diagnose for sitt barn. I historiene forteller de åpent om de utfordringene de møter som foreldre til et barn med ASD, og de er optimistiske med tanke på de fremskritt man kan gjøre gjennom å iverksette tilpasset og intensiv opplæring i tide. Historiene er oppriktige uten at de presenteres på en overdreven dramatisk måte. Historiene er også en god illustrasjon på at familier ikke trenger å gå gjennom prosessen med diagnostisering og aksept alene, man får et innblikk i den enormt viktige hjelpen og støtten man kan få fra offentlige hjelpetjenester og private hjelpegrupper.

Utredning/diagnostisering og ABA
Denne delen inneholder intervju med en ledende fagperson innenfor autisme og ABA-behandling av autisme. Svein Eikeseth er professor i Psykologi ved Høgskolen i Akershus. Han forklarer hvordan prosessen med å utrede og stille diagnose vanligvis foregår, det vil si hvilke profesjoner som er involvert, hvilke redskaper som brukes, og i hvilken rekkefølge de ulike undersøkelsene gjøres. Professor Eikeseth understreker viktigheten av en flerfaglig utredning og diskusjon før diagnose stilles – dette kan av og til være en langvarig prosess. En diagnose er vanligvis nødvendig for å få tilgang til hjelpetjenester, allikevel er det ikke sikkert at nødvendige hjelpetjenester er etablert i alle deler av landet.
Professor Eikeseth gir også en oversikt over hva ABA er og hva ABA ikke er. Han fremholder at er en anselig mengde publisert og fagfellevurdert forskningslitteratur som støtter effekten av ABA med barn med ASD. Videre advares det mot å tro at ABA er et kommersielt produkt eller en teknikk som man kan lære seg å bruke på grunnlag av korte kurs. Foreldre som vurderer å bruke ABA med sitt barn oppfordres til å søke veiledning og opplæring fra kvalifiserte og erfarne fagpersoner.
Begge intervjuene er svært nyttige som introduksjon for de foreldrene som er i gang med utredning og diagnostisering for sitt barn og for de som nettopp har fått en diagnose stadfestet. Mange foreldre rapporterer at dette er dyster tid, de føler seg alene og usikre på hva de bør gjøre. De som er ukjente med ABA men vil vite mer kan få svært viktig informasjon gjennom ABA-intervjuet, fordi korrekte fakta og misoppfatninger om ABA blir tatt opp – dette er det sentralt at foreldre får vite tidlig. ABA er ikke en behandling som man kan lære på et kurs av kortere varighet, og ABA er ikke en kort-tids terapi som kan gjennomføres i løpet av noen uker eller måneder. Det er langt mer avansert enn som så, og intervjuet gir dermed et godt grunnlag for å dra nytte av resten av opplæringspakken.

ABA-trening på DVD

Å forstå atferd
Den første treningsmodulen er laget med tanke på at foreldre bedre skal kunne forstå barnets atferd. Her illustreres hvordan uliker atferder har en funksjon for barnet i dets omgivelser gjennom videoklipp av reelle situasjoner med pålagt fortellerstemme som forklarer hva som skjer. Klippene viser hvordan atferd som er vanlig hos mange barn med ASD kan tjene en funksjon for barnet, selv om atferden kan være forvirrende for foreldre og tjenesteytere. Videoklippene viser hvordan forskjellige atferder barn viser kan være effektive i å skaffe dem tilgang til leker eller oppmerksomhet, eller effektive i å unngå situasjoner de ikke liker. Noen atferder er også effektive i å produsere stimulering som barnet liker, for eksempel det å produsere visse lyder eller bevegelser. Denne delen er en nyttig introduksjon til å forstå atferd fordi det kan hjelpe mange foreldre å se at noen av de atferdene barna deres viser kan ha en relativt enkel forklaring. Det kan være et første skritt på veien til å se at miljøet kan endres for å skape en endring i atferd.

Funksjonell kartlegging
Denne korte, men viktige, modulen fokuserer på viktigheten av å forstå hvordan all atferd tjener en funksjon, og går litt dypere inn i problemstillingen enn den første modulen. Gjennom en kommentert animasjon lærer man at atferd ikke kan forstås isolert fra omgivelsene, den må forstås i den situasjonen den forekommer i. Animasjonen viser et barn som har et raserianfall, og hvordan dette raserianfallet kan ha forskjellige funksjoner i forskjellige situasjoner. Dette kan være funksjonene å oppnå forsterkning (sosial oppmerksomhet eller gjenstander), å unngå eller slippe unna noe, eller å produsere en eller annen form for stimulering. I animasjonen advares det mot å iverksette tiltak overfor utfordrende atferd før man har forstått funksjonen til atferden. Hvis man ikke har forstått funksjonen til den utfordrende atferden korrekt, kan man risikere å sette i verk tiltak som forverrer problemet. Modulen gir en introduksjon til noen basisprosedyrer innenfor et ganske komplekst område, og i og med at denne opplæringspakken har foreldre som målgruppe er materialet å anse som en introduksjon til prinsippene som inngår i å forstå atferders funksjon. Allikevel vil materialet gi en tilstrekkelig oversikt over de prinsippene som er sentrale for å forstå hvorfor atferd forekommer.

Å øke atferd
Modulen introduserer prinsipper for forsterkning og prompting. Igjen brukes videoklipp med kommentarer, og man ser barn med autisme som lærer ulike oppgaver. Hvert videoklipp viser en prosedyre, som forsterkerkartlegging, å forsterke ønsket atferd, og ulike typer prompting som kan brukes for å hjelpe barn til å utføre riktig respons. Hvert videoklipp viser trening med barn i ulike aktiviteter der ulike prosedyrer brukes og forklares. Shaping introduseres også, og videoklipp viser hvordan atferd gradvis kan endres i ønsket retning ved bruk av forsterknings- og promptingprosedyrer. Også her er videoklippene kommentert slik at man får en forklaring på hvilke prosedyrer og prinsipper som vises på klippet, blant annet ser man oppgaver som inkluderer diskriminasjon, matching og sortering, samt skrivetrening.
De kommenterte videoklippene viser ikke bare sentrale prinsipper og prosedyrer i ABA, men illustrerer også en mengde oppgaver og områder man kan fokusere på i opplæringen. For eksempel er det en seksjon med atferdskjeder, der et barn lærer å kle på seg selv. Dette er et eksempel på hvordan kompliserte ferdigheter kan læres ved at de deles opp i mindre deler, det er særlig nyttig at man ser tidlig trening i ferdigheten og den avsluttende scenen der barnet utfører ferdigheten selvstendig. Videre påpekes viktigheten av å trene ferdigheter på en slik måte at de kan generaliseres, og videoklipp med kommentarer viser hvordan dette kan gjøres. Det påpekes at ferdigheten vil bli funksjonell bare hvis barnet kan bruke den i ulike situasjoner og med ulike personer og materialer.
Modulen introduserer noen viktige prinsipper og prosedyrer som brukes når ABA er rammen for ferdighetslæring. Det forklares tydelig i videoklippene hvorfor terapeuten bruker disse prosedyrene, og sentrale begreper vises også på skjermen mens de blir forklart.

Å redusere atferd
Her introduseres flere prosedyrer som brukes for å redusere eller fjerne uønsket atferd. Gjennom reelle videoeksempler av trening med barn med pålagte kommentarer belyses prosedyrer som differensiell forstekning av lav-rate (DRL), differensiell forsterkning av annen atferd (DRO), differensiel forsterkning av uforenlig atferd (DRI), ekstinksjon, og non-kontingent forsterkning. De eksemplene som vises på videoklippene varier fra selvskadende atferd hos ett barn, til høyfrekvent spørring hos et annet, og man ser terapeuter og foreldre som bruker disse prosedyrene som en del av den daglige omsorgen. I kommentarene legges det også vekt på viktigheten av å definere problematferden og akseptable atferdsrater, samt å systematisk forsterke ønsket eller passende atferd.
Prinsippene som er involvert i disse prosedyrene er relativt komplekse og det forklares i kommentaren at man ikke har mulighet til å gå inn i alle detaljer i dette materialet. Disse korte klippene med forklaring vil sannsynligvis ikke gi tilstrekkelig informasjon til at foreldre kan utføre disse prosedyrene på egen hånd. Allikevel gir hver klipp informasjon om hvorfor prosedyren kan være hensiktsmessig, samtidig som det gis nok oversikt over prosedyren til at foreldre har mulighet ta et informert valg om denne typen tiltak kan være hensiktsmessig for sitt barn.

DVDen fremstår som et strukturert informasjonsprodukt, og ABA presenteres på en god måte. De enkelte modulene er konsise samtidig som der er informative, og de fleste nøkkelbegreper i ABA er presentert.

Informasjonshefte

Heftet som følger med i opplæringspakken starter med en velkomstdel der dekan Unni Henriksbø ved Høgskolen i Akershus oppsummerer bakgrunnen for at det er laget en norsk versjon av Små Steg. Noe av begrunnelsen er at foreldre kan få nok informasjon til å ta en informert beslutning om valg av behandlingsform for sitt barn, i tillegg til å gi dem de ferdighetene de trenger for å lære sitt barn nye ferdigheter. Det anbefales at man leser en og en del av heftet og så ser på de tilhørende videoklippene. Videre anbefales det at man skaffer seg veiledning fra en tilstrekkelig kvalifisert atferdsanalytiker, og at man i den forbindelse kontakter spesialisthelsetjenesten og/eller habiliteringstjenesten i sin region.

Den første delen av heftet omhandler autismespektertilstander, og det informeres om mulige årsaker, symptomer og tegn, utrednings- og diagnoseprosedyrer, samt det å akseptere diagnosen. Det gjøres oppmerksom på at foreldre ofte er i en sårbar situasjon når en diagnose har blitt satt, og at de i tillegg ofte får motstridende informasjon og råd fra ulike fagfolk, forskjellig litteratur og diverse nettsteder. Informasjonen om autisme er holdt på et praktisk nivå, men teksten er også støttende og sympatisk. Setningene ”… men husk at det er andre foreldre som har vært der du er nå. De har gått opp en vei som du kan følge.” gir håp og optimisme for foreldre som er stilt overfor en oppgave som til tider kan se overveldende ut.

Den andre delen går nærmere inn på anvendt atferdsanalyse (ABA). Kapitlet Å forså atferd åpner med å påpeke at ABA ikke er en terapi for autisme, men faktisk er den anvendte delen av vitenskapen atferdsanalyse. Det minnes om at det kreves trening og opplæring på mastergradsnivå eller mer for at en person kan kalle seg atferdsanalytiker – dette er samme kvalifikasjonskrav som man har for andre vitenskaper. Det forklares hvordan tiår med vitenskapelig forskning på hvorfor atferd forekommer har ledet til en forståelse av hvilke variabler det er som påvirker atferd. Denne forståelsen har blitt brukt innen mange fagfelt der atferd på en eller annen måte er av interesse. Videre fremholdes det at man bare bør bruke metoder basert på vitenskap i opplæring og behandling av barn med autisme – fordi man da gis mulighet til å vurdere effekten av metodene. Avslutningsvis gis det eksempler på hva atferd er, altså hvordan atferd beskrives presist innenfor en vitenskapelig ramme, og viktigheten av å beskrive en atferd før man prøver å analysere eller endre den.
Etter dette går teksten gradvis over til å introdusere mer tekniske atferdsanalytiske begreper. Dimensjoner ved atferd så som topografi, latens, og frekvens forklares og defineres, i tillegg diskuteres mer filosofiske problemstillinger, som at vanlige språklige måter å forklare atferd på kan fremstå som forklaringer uten å være det. Miljøvariabler som foranledninger, konsekvenser, diskriminative stimuli, og forsterkere av ulikt slag defineres, og deres relasjon til atferd – og hvordan de kan brukes til å endre atferd – forklares. Avslutningsvis belyses begreper som overskuddsatferd og underskuddsatferd, og data som grunnlag for beslutninger vektlegges sammen med viktigheten av individuelle opplæringsplaner for barn med ASD. Denne delen inneholder mye fortettet informasjon og er sånn sett massiv sett i forhold til de foregående delene. De tekniske begrepene er imidlertid godt forklart og illustrert med dagligdagse eksempler slik at stoffet er tilgjengelig for vanlige lesere, og det er henvisninger til korresponderende videoklipp på den medfølgende DVDen.

I den tredje delen, som heter Å øke atferd, beskrives prinsippene og prosedyrene for forsterkning nærmere, og begreper som negativ forsterkning, positiv forsterkning, metning og deprivasjon forklares. Det er også en introduksjon til tegnøkonomi. Denne delen er også viet mer praktiske teknikker som brukes i opplæring, så som prompting, fading, shaping, forlengs kjeding og baklengs kjeding. Disse teknikkene kan man også studere nærmere på vedlagt DVD. Også i denne delen introduseres leseren for mange begreper, men teksten bærer preg av en mer praktisk vinkling og beskrivelse enn i de foregående delene. I tillegg gis det praktiske råd for den som vil begynne å trene, som for eksempel å starte med en enkel atferd, å jobbe mot målet i små steg (!), å bruke flere forsterkere, og å fade eventuelle prompts som er brukt underveis.

Å redusere atferd er del 4. Her ser man hovedsakelig på differensiell forsterkning men også på ekstiksjon og non-kontingent forsterkning. Denne delen er relativt kort del og det er komplekse prosedyrer som beskrives, dog med bruk av relevante eksempler fra dagliglivet og henvisning til korresponderende videoklipp på medfølgende DVD. Allikevel er det ikke nok informasjon i teksten til at en forelder kan iverksette disse prosedyrene uten ytterligere trening eller veiledning. Dette påpekes da også på slutten. Uansett får leseren en bedre forståelse av hvordan kontingenser opprettholder problematferd, og at selv de mest utfordrende atferder kan endres eller fjernes ved systematisk bruk av disse prosedyrene.

Den siste delen handler om Å sette i gang et program, og går inn på noen av de praktiske utfordringene med å begynne å bruke alle prinsipper og prosedyrer for å starte med opplæring og behandling. Her vektlegges kartlegging av atferd – både ferdigheter og ferdighetsmangler, i tillegg til valg av tiltak, registrering, organisering av læringsmiljø, og planlegging for generalisering. I teksten henvises det til en CD-ROM som følger med pakken, der det er en del materiell som kan skrives ut – det er blant annet snakk om enkle registreringsskjema og annet. Detter er også en forholdsvis kort del, og det er mer en introduksjon til ting man må tenke på enn en fullstendig oppskrift for en vellykket oppstart og gjennomføring av et opplærings og behandlingsprogram. Derfor påpekes det også her hvor viktig det er med opplæring og veiledning fra en erfaren atferdsanalytiker.

Heftet avrundes med en stor takk til de som har vært delaktig i utformingen og produksjonen av Små Steg. Denne delen er også en påminnelse om hva foreldre og deres barn med autismespektertilstander kan få til med kunnskap, pågangsmot, utholdenhet og hjelp fra dedikerte fagfolk.

Konklusjon

Et viktig mål med denne informasjonspakken er å tilby korrekt informasjon til foreldre til barn med ASD, slik at de kan ta informerte valg på vegne av sine barn. Det klarer den langt på vei. Pakken har en tiltalende design og inneholde mye informasjon om ASD, ABA, og foreldres rolle i opplæring av barnet. Dette vil være til hjelp og oppmuntring for mange familier. Informasjonen er lagt opp slik at de som ikke har kunnskap om ABA fra før kan nyttiggjøre seg pakken og er slik sett veldig brukervennlig og tilgjengelig for de fleste. Det er på høy tid at det kommer en pakke som dette, det er mang foreldre som har sittet lange netter på internett og søkt etter behandling for autisme før de snublet over ABA.

Denne pakken er ikke laget for å være en uttømmende opplæring slik at man kan begynne å bruke atferdsanalytiske prinsipper for å gi sitt barn behandling. Informasjonsheftet gir en introduksjon til noe av filosofien og vitenskapen bak ABA, i tillegg til grunnleggende prinsipper og prosedyrer som brukes i ABA-programmer. Den medfølgende DVD er til ytterligere hjelp i å forklare prinsipper ved at bruken av dem vises med barn av ulik alder og funksjonsnivå i ulike situasjoner. Pakken er omfangsrik, og noen av de komplekse prosedyrene som omtales burde muligens vært bedre forklart hvis en forventer at man skal kunne bruke dem med informasjon fra denne pakken alene. Dette gjelder for eksempel tegnøkonomi, funksjonell kartlegging og differensiell forsterkning, som med fordel kunne ha vært bredere omtalt. Likedan ville en betoning av viktigheten av kommunikasjonsferdigheter ha vært en fordel. Når det er sagt så er det helt klart at kunnskap om hva forsterkning og ekstinksjon er, og om hvordan inkonsistent bruk av begge kan bidra til utvikling av alvorlige atferdsproblemer, å betrakte som essensiell for foreldre. Med den kunnskapen kan de endre måten de samhandler på i det daglige. Dette poenget er klart og tydelig kommunisert i Små Steg.

Pakken informerer foreldre om atferdsanalyse og synet på atferd og atferdforandring som følger av denne innfallsvinkelen, og det gjør den på en særdeles bra måte. Man kan vurdere atferd med tanke på funksjon og motivasjon. Den gir mulighet til å finne ut hva ABA er og hvorfor ABA er viktig for dem som foreldre og for barnet deres. Den gir også tips til hvilke fagfolk man bør søke tilgang til, hvor de kan finnes, og hva man bør forvente at de kan bidra med. For de foreldrene som allerede er i gang med et ABA-program kan pakken være en ressurs de kan bruke underveis, mange av videoklippene kan med fordel sees om igjen og på denne måten fungere som en slags relæring av hovedpoengene i ulike prosedyrer og prinsipper. Og endelig er denne pakken en viktig påminner om at familier som har et medlem med ASD kan bli effektive lærere for dette familiemedlemmet gitt tilstrekkelig trening og opplæring. Og de er heller ikke alene om dette.

Mer kommunalt selvstyre?

Helse og omsorgsdepartemente kom 18 oktober 2010 med forslag til
ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Nå har jeg lest igjennom høringsnotatets 487 sider og jeg sitter igjen med to spørsmål til våre politikere.

1. Vet dere virkelig ikke hva som foregår rundt i kommunene?

eller

2. Er det bare det at ingen bryr seg om det?

Mitt tilsvar ville kunne blitt på mangedoblet antall sider, men det er jo ikke mannen i gata som får lov å si hva han mener. Det er jo ikke de menneskene det berører som har betydning her, mener jeg.

Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven skal smelles sammen til en herlig røre. Tilsynsmyndighetene blir fratatt mulighet for å endre vedtak.

Nå skal kommunene bestemme selv, ”sørge-for-ansvar”, som det heter.

Sørge-for-ansvaret er uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov . I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans.

Det er foreslått at Fylkesmannen skal være den instansen som skal behandle både klager og tilsynssaker, men de skal ikke få lov til å endre noen vedtak.

Dette lukter lang saksbehandlingstid til ingen nytte. Minner meg ganske mye om intensjonene som lå til grunn for å skape NAV. Vi vet jo alle hvor effektivt det viste seg å være.

Her ligger det også forslag til endringer i lovverket som ikke vil gagne noen andre enn kommuneøkonomien. Ordene likeverd for alle fremfor individuelle tilpasninger klinger heller ikke godt i mine ører. Det høres sikkert flott ut for de som ikke er berørt, men likeverdighetsprisnippet blir allerede misbrukt stygt rundt om i kommunene.

- ” Jo, ditt barn har nok behov for 8 timer med spesialpedagog i uken, men vi har likeverdighetsprinsipp vet du. Det betyr at ingen får mer enn 4 timer i uken her i kommunen. Det skal være likt for alle, uavhengig av behov.”

Er pengene virkelig viktigere enn menneskene i vårt rike land?

Det er så mye som er misforstått her. Jeg leser mellom linjene at dette nok er et forslag som skal være godt ment på mange måter, men hvorfor ikke sette seg inn i fakta før man fremmer slikt? Ta en tur ned på grasrota og snakk med de som lever det livet dere skal snu på hodet.

I dag er ikke kommunen stedet som behandler mine søknader. Det er bare en irriterende instans som forsøker å stoppe den og som drøyer tiden veldig – før den, heldigvis, til slutt ender hos Fylkesmannen. Først når den kommer dit er det mennesker som klarer å fatte avgjørelser etter loven. Lovverket er bra, vi trenger bare noen som klarer å følge det.

De som forslår å gi kommunene økt selvstyre, vet de at tilsynsmyndighetene finner 80% ulovligheter i vedtak fattet av kommunene?

Hvordan er det mulig å tro at dette blir bedre når Fylkesmannen ikke lenger kan gå inn og rette opp i disse ulovlighetene?

NFU har i årevis forsøkt å få regjeringen til å forstå at klage og tilsynsorgan som Fylkesmannen må få mulighet til å komme med sanksjoner ovenfor kommunene som kronisk bryter loven.

Nå kommer det altså et forslag som går tvert i mot og skal gi lovbryterne ennå friere tøyler under begrepet sørge-for-ansvar. Så jeg spør igjen kjære politiker:

1. Vet dere virkelig ikke hva som foregår rundt i kommunene?

eller

2. Er det bare det at du ikke bryr deg?

Seminar om skolenekting

Fredag 4. februar 2011 kl. 09.30 til 15.30, Sand, Nord-Odal

Skolenekting er et økende problem som kan ha mange årsaker. Enkelt sagt kan det skyldes at eleven har angst for å gå på skolen, eller velger bort skolen til fordel for andre aktiviteter, som igjen kan arte seg på en rekke ulike måter.

Målgruppen for seminaret er ansatte i skolevesenet, PPT, BUP, helsestasjoner, barnevern og alle andre som jobber med barn og ungdom i opplæringsliktig alder. Seminaret vil også være relevant for fo…reldre og andre pårørende.

Børge Holden er sjefspsykolog ved Habiliteringstjenesten i Hedmark og psykologispesialist i Stavanger kommune. Han er spesialist i klinisk psykologi og har doktorgrad. Jan-Ivar Sållman er rådgiver ved Habiliteringstjenesten i Hedmark. Han er pedagog og har mastergrad i læringspsykologi.

Tid: Fredag 4 feb. 2011
Kl. 0930 – 15.30 (registrering fra 09.00)
Sted: Storsalen, Milepelen vertshus, Sand i Nord Odal

Påmeldingsfrist 25.01.2011

Barn med spisevansker

Flott artikkel og spennende prosjekt omtalt i magasinet (side 12) fra helse-vest

Sang om autisme

Må bare dele denne. Thanh Bui synger om autisme. Teksten er absolutt verdt å høre på.

Trough my eyes